Jeg har aldri sett hagen så full av blader som denne høsten. De ligger i hauger i grusen, på plenen, hellene, trappa. Stadig finner jeg blader inne også. På badet for eksempel. Er det et tegn på noe at det er så mye blader? Er det sånn at verdenen bare vokser seg høyere og høyere for hvert år? Burde jeg ta løvblåseren og blåse dem ut i bekken? Ta hagetraktoren og hakke dem opp i småbiter?

Av en eller annen grunn har jeg et stort behov for å planlegge sommeren denne høsten. Jeg har planer om å ut I2-aff og vurderer å ta ut tandeminstruktør også. Har bestilt vindtunnel i april og blitt forespurt om å være med på et nytt FS4 lag. Dermed må jeg se på hvilke dager jeg kan sette av til hopping i sommer. For å vedlikeholde sertifikatene da må jeg ha 25 AFF hopp, 25 tandem hopp og 50 andre hopp. Og hva med Zalto? Hvor godt vil han trives på hoppfeltet kommende sommer. Trenger jeg hundevakt? Han har jo blitt mer voksen og roligere, men dog. Og i dag morges tenkte jeg at jeg vil ha en uke med fisking også, helst i fjellet med telt og mygg. Kanskje litt innland for å få pause fra vidde-myggen. Hvorfor alle disse planene så tidlig? Leenge før jeg må bestemme meg. Er det en sammenheng med alle bladene?

På jobben under skrivebordet ligger Zalto, Rhodesian Ridgeback, løvehund. Underlig at han ikke kjeder seg. Sålenge jeg har rolige bevegelser, ser han ganske fornøyd ut liggende på to små pledd. Fullstendig rolig, lett drømmende, ihvertfall etter de små rykningene i snuta og beina å dømme. Et blått og hvitt ullpledd underst og ett låseblått fleecepledd over. Begge brettet i to. Han har valgt seg plassen under sidebordet nærmest ovnene, en sånn som har vann inni og som har sentralfyr, og en vifteovn med termostat. Han sover selvom viften starter.

Men hvis jeg forflytter meg litt for raskt, spretter han opp og strekker forbeina så langt som mulig mens han grynter litt, slår med halen og er hoppklar, turklar, matklar, klar.

Så det gjelder å bevege seg sakte på jobb. Rooolige bevegelser. Helt frem til etter lunsj, når det er tid for tur i parken eller langs elven. Når det er tid for det, kan jeg skyve stolen raskt tilbake og kikke på han. Da vet han at tiden er inne. Klar.