På jobben under skrivebordet ligger Zalto, Rhodesian Ridgeback, løvehund. Underlig at han ikke kjeder seg. Sålenge jeg har rolige bevegelser, ser han ganske fornøyd ut liggende på to små pledd. Fullstendig rolig, lett drømmende, ihvertfall etter de små rykningene i snuta og beina å dømme. Et blått og hvitt ullpledd underst og ett låseblått fleecepledd over. Begge brettet i to. Han har valgt seg plassen under sidebordet nærmest ovnene, en sånn som har vann inni og som har sentralfyr, og en vifteovn med termostat. Han sover selvom viften starter.

Men hvis jeg forflytter meg litt for raskt, spretter han opp og strekker forbeina så langt som mulig mens han grynter litt, slår med halen og er hoppklar, turklar, matklar, klar.

Så det gjelder å bevege seg sakte på jobb. Rooolige bevegelser. Helt frem til etter lunsj, når det er tid for tur i parken eller langs elven. Når det er tid for det, kan jeg skyve stolen raskt tilbake og kikke på han. Da vet han at tiden er inne. Klar.